mandag 5. januar 2015

Bady Atnafas - Jeg vil Puste 21. - 23. November 2014





BADY ATNAFAS – JEG VIL PUSTE
21.-23. NOVEMBER 2014
EN KULTURMØNSTRING FOR AKADEMISK OG KULTURELL BOIKOTT AV STATEN ISRAEL
ARRANGØR: PALESTINAKOMITEENS KUNSTNERUTVALG
VED KÄTHE ØIEN, LENE E. WESTERÅS OG MARIE SKEIE
OG
NORDIC BLACK THEATRE VED CLIFF MOUSTACHE OG KAMPENJAZZ
STED: CAFETEATRET I HOLLENDERGATA I OSLO


SAMTLIGE ARTISTER, FORELESERE, TEKNIKERE, STAB OG FRIVILLIGE STILTE OPP
UTEN HONORAR ELLER LØNN DENNE HELGEN
STØRSTEDELEN AV OVERSKUDDET VED INNGANG OG KUNSTAUSKJON
GÅR TIL PALESTINE CENTER FOR TRAUMA, EN LITEN DEL GÅR TIL AKULBI


FREDAG 21.NOVEMBER 2014
Alle foto er tatt av fotograf Marthe Hårstad der ikke annet er oppgitt

19.05: Åpning ved Palestinakomiteens kunstnerutvalg ved 
Käthe Øien, Lene E. Westerås og Marie Skeie
Kunstnerutvalget presenterer arrangementet og prosjektet. Rashid Akrim forteller om
kunstauksjonen som skal være på søndag og hvis bilder henger rundt om i Cafeteatrets
lokaler. Representanten fra Palestinaforeningens kvinnekomite, som skal servere palestinsk
mat gjennom helga, forteller om deres konsept.
Det fylles opp med folk og det er ikke nok sitteplasser. Mange palestinavenner er tilstedet,
men også mange nye ansikter, en stor gruppe musikere og andre kunstnere har møtt opp for å
få med seg dette helt unike eventet.


19.16: Mads Gilbert, overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, Palestinaaktivist og
politiker. Har gjennom flere år jobbet i Gaza og det er dette han nå skal fortelle om.
Gilbert leverer et sterkt foredrag med innsikt, gjennom bilder, lyd og fortellinger.
Gjennomsnittsalderen i Gaza er 17,8 år…det er blitt en barneghetto.
Publikum er med Mads hele veien og er tydelig preget av hans foredrag.
Mads avslutter med et lydbilde som barn i Gaza lever med daglig, fra 2014: bomber, jetfly,
droner, gråt.
Hva hører helsearbeiderne når de er her nede: gråt, kaos, bomber, eksplosjoner. Barnegråt.
Den kollektive palestinske hukommelsen innholder dette lydbildet fra sommeren 2014.
Bildene av gavenettet er tatt av Käthe Øien

Käthe overleverer den symbolske gaven, et bærenett med teksten Boikott Israel, som er gitt av
Palestinakomiteen. Samtidig informerer hun om Mads sin boksignering oppe i andreetasjen,
for sin nye bok Natt i Gaza.


20.33: Dominic DJ introduserer programmet for hele helga. Og nå starter en kveld spekket
med musikk og konserter. Det er fremdeles relativt fullt og publikum får engasjerte og unike
fremføringer fra ulike grupper og solister.


20.39: Vilde & Inga, bass og fiolin


20.53: Dansegruppa Unity Crew


21.00: Sangeren Køroli


21.05 Sangeren Descent Jeg er selv et barn av krig, sier han



21.15: Hip hop med Dayo, fra X-ray ungdomskulturhus


21.18: Rapperen Young sister med låtene Silly og Supreme


21.26: Achmed Tobasi fra Freedom theatre i Jenin på Vestbredden fremfører appell


21.34: Breakdanser Fabian fra Floornights/x-ray


21.38: Rapperen Robert Angi


21.42: Rapperen Hot B. Da Sufu


22.00: DJ Concret, ved palestinske Omar og indiske Fei avslutter kveldens mange
artister, med sitt hiphop-nummer

Fredagskvelden ble en stor suksess og DJDominic følger oss inn i nattskumringa


LØRDAG 22.NOVEMBER 2014
Alle bilder er tatt av fotograf Marthe Hårstad der ikke annet er oppgitt
Dagens program er også et overflødighetshorn. Vi har debatter, presentasjoner,
videooverføringer og konserter. Man kan bare glede seg!
11.00: Sylvi Inez Liljegren presenterer boka Amiras palestinske kjøkken
Foto: Käthe Øien


11.30: Poesi med Olava Bidtnes
Foto Käthe Øien

kva kostar eit levande barn
armane som veks fram av mjølk og morgonlys
munnen frå øyre til øyre
tankane som hoppar langs tilværet
kva kostar det å stave verda inn i eit språk på fire bokstavar
den pulskledde uroa
tomromma generasjonar ber på ryggen
kva kostar eit barn
som kjem heim til foreldra vassrett frå ei varevogn
ingen munn er stor nok til å romme summen
ingen munn kan snakke seg frå Absurdia
berre rope
frå grensestolpane




12.00: Debatt om akademisk og kulturell boikott av Israel
DEBATTPANEL:
Morten Traavik, billedkunstner
Ayad Morrar, palestinsk samfunnsdebattant fra landsbyen Budrus på Vestbredden
Moddi (Pål Moddi Knutsen), musiker
Vanja Alling, leder av Akulbi
Marius Kolbenstvedt, skuespiller
Henrik Placht, billedkunstner
Debattleder: Kathrine Jensen, leder av Palestinakomiteen i Norge

Fra venstre: Marius Kolbenstvedt, Henrik Placht, Morten Traavik, Pål Moddi Knutsen, Vanja Alling, Ayad Morrar og Marie Skeie som tolker for Morrar. Kathrine Jensen helt til venstre på bildet nedenfor.

Her er noen stikkord fra hovedinnleggene til debattpanelet

Vanja Alling (leder av Akulbi):
Boikott er en metode. Boikott er effektivt. Boikott leder til en reell dialog.
Istedenfor å bli som Hanne Tømta, en papegøye, en Israelmaskin, hva skal vi gjøre? Det fins
noe som hjelper. Boikott er en ting som hjelper. Vi kan tvinge bort Israelsystemet.

Ayad Morrar (palestinsk samfunnsdebattant):
We mean by our methods to not aim to kill. Most important is boycotting. Much useful to
stress the occupation. We are not figthing to have more sources in our life, we are fighting to
have our freedom. We are just against the occupatiotn, we are not against the israelis, we are
not against the jews. The occupation must not be part of our people. Important to the
Palestinian people to feel that they are not alone, they want to know that all the good people
around the world are with them.

Henrik Placht (billedkunstner):
Intro om sitt virke i/på Vestbredden. Fins mange palestinere som ikke ønsker boikott, men
som ønsker en tettere dialog. Kunne ikke si nei da det kom forespørsler fra den israelske siden
til kunstakademiet i Ramallah. Det er viktig med dialog hvis det er mulig og det er grunnlag
for dialog. Jeg kan ikke presse noen til å ha dialog om de ikke ønsker det. Jeg kan ikke se at
det er en negativ ting å ha en dialog om folk ønsker det.

Pål Moddi Knutsen (musiker):
Vi musikere bruker vanligvis kun å synge sanger, men min planlagte konsert i Tel Aviv
endret mye på det. I februar i år skulle jeg ha min første konsert i Israel. Jeg var ikke ukjent med problematikken, jeg har tidligere spilt for proteseverkstedet på Gaza. Jeg var av den standhaftige mening at kulturell boikott av noen, var fullstendig uaktuelt for meg. Men så begynte protestene å renne inn, folk mente at en konsert der førte til en normalisering av forholdene. Jeg mente at det
kunne sammenlignes med det å spille i Stavanger var å godta deres oljepolitikk.
Jeg begynte å tvile. Jeg var feig. Jeg satt hjemme på Senja og prøvde å lese meg opp på
temaet. Jeg tok kontakt med in gammelonkel som hadde jobbet i Hebron. Til slutt valgte jeg å
avlyse, av den årsak: jeg så at den konserten jeg hadde tenkt å gjøre ville bli noe helt annet.
Jeg hadde malt meg opp i et hjørnet. Jeg hadde takket ja, men nå hadde jeg ikke noe valg, jeg
ville ikke gjøre det. Vanja sier at boikott er en metode som virker, jeg vil ikke kalle min
avlysning for boikott, jeg har ikke signert noe opprop, mange av de kravene som stilles der er
urimelige, skal alle palestinere vende tilbake så vil staten Israel bli borte. Hva ble resultatet av
å avlyse konserten: det vakte kjempeoppsikt i norske media i 24 timer. Det er ikke vanlig at
norske artister tar standpunkt eller takker nei til penger. Men vi fikk ikke bare snakket om
boikott som virkemiddel men fikk også snakket om situasjonen generelt. Jeg reiste ned til
Vestbredden etterpå, mange var positivt overrasket over noen som hadde trukket seg fra en
konsert, ekte overraskelse over at noen hadde trukket seg fra en betalt jobb. Jeg fikk ikke
støtte av denne typen for min avgjørelsen: så fint at du står med oss i kampen om å utslette
Israel, og det er jeg glad for. Men det ble mye mistenkeliggjøring, og det gjorde at jeg følte
meg sikker i min sak, konserten min kunne endt i en moralsk katastrofe, selv om jeg veldig
gjerne en dag gleder meg til å holde en konsert i Tel Aviv.

Morten Traavik (billedkunstner):
First a game, Traavik sitter helt stille og folk skal gjette hva han gjør – han boikotter oss, sier
en publikumer, og det var Traaviks poeng. Jeg vil ha dialog, ikke boikott, sier han.
Traavik forteller om seg selv, teaterregissør, billedkunstner, ser på seg selv som en visualiser,
ser for seg det store bildet. Er ikke spesialist på Midtøsten, eller – jeg er en av 5 millioner
norske eksperter på Midtøsten. Jeg gjenkjenner Vanjas måte å diskreditere Hanne Tømta på.
Jeg har også, ofte, blitt kalt en idiot som støtter det Nord-Koreanske regimet. Men jeg
gjenkjenner også det som Moddi snakker om, når det kommer til å ta et standpunkt kun for å
få oppmerksomhet, og jeg selv elsker oppmerksomhet, men det gjør meg ikke til en dårlig
brobygger. Jeg tror at man kan gjøre verden til en god plass, når det kommer til boikott: jeg
tror på at enhver boikott ikke virker. Man må ha en åpen linje. Traavik avslutter med en
filmsnutt, Take on me av popgruppa a-ha på trekkspill fra et nord-koreansk album.

Marius Kolbenstvedt (skuespiller):
Boikott handler ikke om å ikke si noe. Boikott er et verktøy, ikke noe mål i seg selv. Han
trekker parallell til et annet verktøy, videokameraet og organiasjonen B´tselem, som deler ut
kamera og som legger ut snutter fra hverdagen på Vestbredden. Dette fører til at færre barn
blir arrestert, eller de slipper tidligere ut. Man har et videobevis man bruker i bevisførselen.
God beskrivelse av dialog: les Hanne Tømtas innlegg på Nationaltheatrets hjemmesider.
An Nabi Salim: videosnutt fra ulike demonstrasjoner og sammenstøt mellom israelske
soldater og palestinske barn og familier. Bilder fra palestineren som ble skutt av
tåregassgranat av Israelere utenfor Bilin for noen år siden.
Hanne Tømta har ikke hatt dialog med den palestinske siden, men kun den Israelske siden.
Det som skjer i Norge nå, er at man forsøker å samkjøre de ulike organisasjonene.
Musikerforbundet har oppfordret til dialog. Nevner flere organisasjoner som Akulbi, AUF etc
Handler ikke bare om en ensidig dialog slik som Nationaltheatret gjør med Habima.
Hovedinnleggene er ferdige klokka 13.22.

Deretter er det debatt i panelet og til slutt får publikum komme med sine synspunkter.
Her er et beskjedent utdrag av innleggene:

Henrik:
Jeg kjøper ikke Israelske produkter, syns det er et bedre virkemiddel enn å ikke ha dialog.
Marius:
Boikottbevegelsen begynner å tvinge frem en refleksjon om sin egen rolle, flere universitet
har boikott, kirken er i ferd med å snu.
Ayad:
Vi trenger de grunnleggende verdiene: frihet, trygghet.
Først å fremst må vi føle at vi er likeverdige. Vi må bekjempe okkupasjonen. Vi må ha en
dialog i fremtida.
Moddi:
Spørsmålet er ikke hvor dialogen holdes, men hva den inneholder. Det må åpnes for kritisk
kunst, bør ikke begrenses av hvor dem holdes.
Boikott er ikke stillhet.
14
Vi kan ikke ha en liksomdialog der man ikke tar opp okkupasjon, der man ikke tar opp
massakren. En dialog på palestinernes vilkår, på okkupantens vilkår. Vi skal samarbeide med
alle positive krefter i Israel, de som ikke får Israels statsstøtte. Kultur og akademia er de mest
liberale kreftene som vi skal snakke med, men ikke på israelske vilkår.
Morten:
Man kan ikke ha en dialog hvor man kun holder med den ene siden.
Jeg vil også samarbeide med statsstøttede israelske kunstnere. Man må få hendene skitne.
Ayad:
Vi må ha vår frihet før vi kan ha en fri dialog.
Vanja:
Boycott is ment to hurt – and yes, I am taking side!

Vi har en liten pause, og Jan Hammarlund (se bilde neste side) spiller to låter og deretter er
det åpnet for spørsmål fra salen.
Flere av publikummerne er engasjerte og det blir til tider en opphetet sal. Det kom vektige,
viktige og interessante innspill fra salen.


14.07: Den svenske musikeren Jan Hammarlund spiller sterke låter i pausen


Klokka 15.02 er debatten ferdig og den samiske multikunstneren, barnebokforfatteren,
poeten, dramatikeren og billedkunstneren, Marry Ailonieida Somby inntar scenen


Så er det pause i kulturhelga, men bare frem til klokka 20.00. Huset er likevel fylt opp med
artister og frivillige. Det er lydprøver og gode samtaler rundt bordene. Her er noen
stemningsbilder fra huset. Cafeteateret er et godt sted for slike arrangementer og vi er så
privilegert som har fått lov til å bo her denne helga.
De ansatte i baren har full kontroll


Ayad Morrar til venstre


Kim, sjefen for lyd, tar seg en velfortjent matbit


og både små og store har funnet sin vei til Cafeteatret denne helga


Det er stand oppe i andreetasjen


og nede ved inngangen sitter Turid og ønsker velkommen


20.30: Vi starter opp lørdagskvelden og Inga-Marie Nymo Riseth er konferansier
Rashid har et innlegg og informerer om kunstutstillinga som skal være i morgen, deretter får
vi lytte til Motaz al Habbash som forteller om Gaza og om Palestine Center for Trauma. 
Deter dette senteret som mottar overskuddet av kunstauksjonen. Motaz al Habbash forteller om forholdene i Gaza, Marie Skeie fra Kunstnerutvalget hjelper med teknikken

Bildet er hentet fra nettsiden til PCT

PCT (Palestine Center for Trauma) jobber med barn og voksne med traumatiske lidelser på Gaza. 
De bruker kreative aktiviteter for å hjelpe barn til å takle trauma.
Friday of Joy er et program hvor unge,frivillige driver som en del av PCT. 
Hver fredag samler de hundrevis av barn for å leke og gi dem noe å
glede seg over  i en hverdag med stress og trauma. 
Til og med under de verste angrepene samlet de barn for å leke.


20.44: Dansegruppa TeamQickStyle


20.50: Sanger Jason Harding og Jerel DeLeon Jr. på piano
Jason forteller også om sin erfaring fra konfliktområdet Libanon/Israel





21.05: Musikeren Jan Hammarlund synger Det er dom som vi behøver, Hem från
Afghanistan, Jerusalem og Jessie från Psagot


Inga-Marie snakker litt om kunst og konflikt. Hva hjelper det at vi samles på en slik plass? Da
jeg var i Libanon (den palestinske flyktningleiren Rashedieh), fortalte jeg ofte om de
demonstrasjonene og møteplassene i Norge og opplevde at det betød mye for dem. Hun
forteller om mammaen og kronprinsparets jule-cd, og konserten hvor mammaen fikk tatt bilde
av seg selv og Moddi. Så ble hun (altså mammaen) så veldig skuffet da Moddi skulle ha
konsert i Tel Aviv, men da Moddi avlyste i Tel Aviv ble hun så glad at hun hadde
forsidebildet på Facebook av seg og Moddi i mange måneder. En gladhistorie ☺
21.39 Musikeren Moddi



22.13: Sheldon Blackman fra Trinidad

Konferansier Inga-Marie takker for vel utført opptreden


22.35: Marry Ailonieida Somby avslutter lørdagskvelden med samisk tromme og joik


SØNDAG 23.NOVEMBER 2014
Alle bilder fra søndag er tatt av fotograf Leif Gabrielsen der ikke annet er oppgitt

12.00-14.00: Solidaritetslunsj. 
Huset er åpent for de som vil komme å snakke om løst og fast

15.00: Solidaritetsorganisasjonen Friday of Joy på skype fra Gaza

Jaber Thabet som er koordinator forFriday of Joy: Takk for dette møtet og takk fra Gazas barn. Som dere vet har vi nå levd gjennom tre kriger, dette går sterkt innpå barna. Vi tenkte; hvordan
kan vi hjelpe barna. Så vi lagde denne gruppa som består av frivillige. Denne gruppa har god erfaring
med å jobbe med barn. Og vi startet med å lage samlinger i flyktningleire i Gaza.
Det blir et brudd i skypeoverføringen og Mottaz sier: de springer fra kafe til kafe etter strøm.
Mottaz: gruppa jobber med barn og de frivillige med små midler, tok initiativet. De samler barna hver
fredag som er det fridagen, på ulike aktiviteter. Man forsøker å få barnas bevissthet vekk fra krig og
konflikt, og forsøker å få dem til å tenke på andre ting. Mine nevø snakker hele tiden om krig og om
stridsvogner, om at den israelske hæren kommer snart. Derfor er denne gruppas intensjon å få barnas
tanker inn på andre ting. Gruppa jobber hardt for at barna skal ha en normal barndom i Gaza.


KUNSTAUKSJONEN STARTER KLOKKA 15.06
Morten Sortodden er auksjonarius og Rashid Akrim er ansvarlig for auksjonen
Inntektene fra dette går uavkortet til Palestine Trauma Center
Verkene har hengt rundt om på Cafeteatrets vegger hele helga.

Mange kunstnere hadde donert verk for denne auksjonen. Noen av dem: Håkon Bleken, Sonja
Krohn, Käthe Øien, Bendik Kaltenborn, Robert Meyer, chilensknorske Franky Dmiedo, Atle
Østrem med streetart, 1UPCrew, Erik Formoe, Ahmed Omar, Jan Ove Iversen, Steinar Holø,
Thomas Kjellberg, Mats Omland, Fadlabi, Martin Mauseth Hvattum, Pierre Lionel Matte og
Anne Kristine Thorsby. Pluss mange mange flere.
Her er noen av verkene som gikk under hammeren
Håkon Blekens bilde Når vi døde våkner, solgt for 8000,-

Ahmed Omar, sudansknorsk kunstner, solgt for 3000,-


Käthe Øien, det ene bildet solgt for 2000,-

1UPCrew, solgt for 1000,-

Det kom inn over 20 000,- på selve auksjonen, i tillegg var det direktesalg av verk som hang
på veggene. Ved flere av verkene var det heftige budrunder før siste hammerslag.


20.00: Fremføring av monologen Jeg er Haifa. Tekst av Lene E. Westerås
Fremføring ved Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig

Utdrag fra monologen:
Jeg er Haifa
Haifa fra Haifa
Ayn el Helweh [palestinsk flyktningleir i Libanon]
Ayn el Helweh
Jeg vil bare leve i fred med mine barn
Min yngste sønn skjønte ikke vitsen med skolegang
Han skjønte ikke vitsen med en utdannelse han ikke kunne bruke
til noe
Jeg tenker at slik er nok tenåringer verden over
Alle har vel sine problemer
Min sønn er bare en palestiner i Libanon
Han er en glemt flyktning
Jeg forstår hans tanker
Jeg forstår hans frustrasjon for fremtiden
Men jeg er redd
Her er så mye rus og her er så mye dårlig selskap han kan havne
opp i
Han sier han er uten fremtidshåp
At han har mistet håpet
Jeg ser det på ham hver gang han kommer på besøk
Jeg gråter for ham hver kveld
Mitt håp er at han finner seg en fin jente som han kan være glad
i
Han var en så nydelig gutt da han var liten
Hjalp alltid til
Nå … nå er den gutten borte …


20.30: Kampen Jazz med Aladin Dreams: Aladin Abbas: Oud, perkusjon, vokal, Jørn
Erik Ahlsen Alkanger: Gitar, Trygve Thambs Lyche: Trommer


Avslutninga.
Helga er kommet til veis ende.
Det har vært over 400 personer innom fra fredag til søndag. Vi er takknemlige og veldig glade
for alle som har bidratt med sin tid, sine kunstverk, sin musikk. Takk også til Cafeteatrets stab
og teknikere som har vært tilstede hele veien. Takk til våre tilreisende gjester, helt fra Budrus
Palestina, Ayad Morrar og vår nabo Jan Hammarlund fra Sverige.
Denne helga vil bli stående som et symbol på den solidaritet vi representerer, den vil bli
stående som et symbol på varig vennskap og som håp for et rolig landskap.

Fra venstre: Lene E .Westerås, DJ Dominic, Cliff Moustache, Käthe Øien, Berit Aaker fra Palestinakomiteen, Ayad Morrar, Marie Skeie og Ada Castracane som på vegne av Palestinakomiteen i Norge, takker alle for god jobb




Palestinakomiteens kunstnerutvalg (KUP) ved

Marie Skeie, Lene E. Westerås og Käthe Øien takker for ei superflott helg 
 dette var mer enn vi håpet på.
Hjertelig takk til alle dere som bidro!
Rapport v/Lene E. Westerås