RAPPORT FRA KUNSTNERUTVALGET I PALESTINAKOMITEEN I NORGE
ARBEIDSREISE TIL PALESTINA: LENE E. WESTERÅS, MARIE SKEIE OG KÄTHE ØIEN
ÅSA HELLE ER MED SOM OBSERVATØR
11.SEPTEMBER-25.SEPTEMBER 2012
RAPPORTEN ER UTARBEIDET I TEKST OG FOTO FRA
LENE E. WESTERÅS, KÄTHE ØIEN, ÅSA HELLE OG MARIE SKEIE
Kunstnerutvalget har hatt møter med følgende:
UNIVERSITET
School of Fine Arts, An-Najah National University, Nablus
Al-Quds University, Jerusalem
Bir Zeit museum ved universitetet, Ramallah
VISUELL KUNST / SKULPTUR / HÅNDVERK
Contemporary Art Foundation, Al Ma´mal, Jerusalem
Hebron Glass & Ceramics Factory, Hebron
Hirbawi Textile, Hebron
Palestinian Assosiation of Contemporary Art (PACA), Ramallah
Popular Art senter, Ramallah
Women in Hebron, Hebron
LITTERATUR
Litteraturhuset i Jerusalem
Tamer Institute for Community Education, Ramallah
Ogarit forlag, Ramallah
MUSIKK
Al-Kamandjati, Ramallah
Nawa Institute, Ramallah
TEATER
Ashtar Theatre, Ramallah
BARN OG UNGE
The Childrens Happiness Centre, Hebron
ANDRE
Palestinian Assosiation of Cultural Exchange (PACE), Ramallah
Det Danske Hus, Ramallah
Project Hope, Nablus
Leder for den palestinske samfunnsorganisatoren i Budrus, Ayed Morrar
Besøk hos beduinerfamilien Rashaydah i Massfara i Jerusalem Wilderness, Hebron
Samaritanermuseumet i Gerzim, Nablus
I tillegg har vi hatt møter med enkeltpersoner og kontakter som vi ble tipset om underveis på
reisen 3 møter avlyst på grunn av Checkpointproblemer (Kunstnerorganisasjonen Idna i Kfur Yasim, Al
Quds universitet for omvisning med ledelsen, det norske representasjonskontoret i Al-Ram)
DAG 1. ONSDAG 12.09.12
Reiser fra Oslo kl. 16.40 via Frankfurt, ankomst Tel Aviv kl 03.10. Vi møter motvilje i passkontrollen, etter en halv times diskusjon og forklaring, slipper Käthe igjennom. Lene og Marie tar det enda lenger tid med, Åsa slipper greit igjennom. Vi får til slutt tak i taxi som heller ikke kjenner til Hotell Jerusalem, dette kjente de heller ikke til i passkontrollen når de spurte hvor vi skulle bo. Den israelske taxisjåføren sier det ikke finnes noen hotell i Øst-Jerusalem som han kjenner til. Ankommer Jerusalem kl. 05.30 Vi sjekker inn på et smykke av et hotell, vakre rom og hyggelig stemning, vennlige og imøtekommende folk som jobber der. Hotellet eies av en palestinsk familie og ligger sentralt til ved Damaskusinngangen til souken.
Kontaktinformasjon:
Møte 1
Kl 13.00 Al- Ma'mal Contemporary Art Foundation v/ daglig leder Jumana Abboud. De har både kontorer og det de kaller et: lab/galleri situert i the Old City. Laben var et sted for arkitekter og billedkunstnere og fungerte som en idébank og utstillingssted. Grunnleggeren Jack Persekian kunne ikke møte oss, grunnet annet møte. De holder på å restaurere den gamle flisfabrikken som ligger like ved Laben, for å utvide sitt arbeidsom. De har månedlige events, og i tillegg et residensprogram for kunstnere. De arrangerer The Jerusalem Show, en gang i året på høsten. Her samarbeider de tett med flere forskjellige aktører. Annethvert år arrangeres en biennale: Qalandiya International. Dette prosjektet arrangeres i flere forskjellige byer og
landsbyer. Eventet består av 50 forskjellige internasjonale og palestinske deltagere.
Møtet var veldig positivt og spennende og ikke minst inspirerende, og vi mener dette åpner opp for mulige fremtidige samarbeidsprosjekter. Al- Ma´mal vil også ha større samarbeid med workshoper og utvekslinger.
Kontaktinformasjon til Al- ma´mal:
New Gate, Old City, P.O.Box 14644, Jerusalem 91145
Ahed Izhiman, en av kunstnerne som jobbet i Laben: www.ahedizhaman.com
Møte 2
Møte med bokhandler Munther Fahmi og forfatter og universitetslærer Tony Davis.Vi møter Munther Fahmi som driver en liten, innholdsrik bokhandel i The American Colony i Øst-Jerusalem. Munthers historie er i korte trekk: han er barnefødt i Jerusalem, men flyttet til USA og bodde der i 20 år. Da han kom tilbake til Jerusalem var han fratatt sitt statsborgerskap og i 17 måtte han reise inn og ut fra Vestbredden på turistvisum. Nå har han endelig fått permanent oppholdstillatelse. Selv om vi er her for, i hovedsak, følge opp
kunstnerorganisasjoner, møter vi hele tiden på tilfeller som for eksempel Munther. Mye, og noen ganger alt, dreier seg om politikk og urettferdighet. Men midt oppi det hele finnes det mennesker som ved sin positivitet skaper noe for andre og som står på og lever sine hverdagsliv uavhengig av nasjonalitet og opphav.
Munther Fahmi og hans «partner in crime», den amerikanske litteraturprofessor og forfatter Tony Davis, har tatt initiativ til et Litteraturhus i Jerusalem. De har jobbet med prosjektet i flere år og har nå fått 1500 m2 til disposisjon i et lokale like ved The American Colony og Al-Quds universitetet. De mangler fremdeles den siste finansieringen til innredning og prosjektmidler, men sitter i skrivende stund og skriver søknader for å få inn de resterende midler slik at de kan starte opp prosjektet.
Ideen Litteraturhus Jerusalem er lik den modellen vi ser i Oslo og også etter hvert Tromsø (som nettopp har kjøpt lokaliteter i Tromsø og fått i orden delfinansieringen), et åpnet hus med skriveplasser, små leiligheter for utveksling, debattarenaer, kafé, bokhandel og skribentkontorer. Litteraturhus Jerusalem er interessert i et utstrakt samarbeid med de norske Litteraturhusene i et bredt samarbeid når det kommer til invitasjoner av forfattere og forelesere. Planen er også å ha residens for 10 forfattere, samt skriveplasser for 50 forfattere. De skal ha et hovedfokus på kvinner og flyktningeleirene. Like ved er en pikeskole som de samarbeider med. Møtet utviklet seg fort til en brainstorming om fremtidige samarbeidsprosjekter, Davis arbeider spesielt med undervisning av jenter og vil svært gjerne finne nye prosjekter som for eksempel: Sommerskole for barn, igjen spesielt rettet mot jenter, med skrivekurs, en av ideene er at barna går rundt i byen og filmer og forteller om stedet de filmer, lage en Qr-kode som linkes til en hjemmeside, hvor filmen vil vises, som vil resultere i en annerledes guide til Jerusalem. De er allerede i kontakt med Nansenskolen på Lillehammer. Lene, som er styreleder i Litteraturhus Nord i Tromsø vil også fortsette kontakten med Munther og Tony for et videre samarbeid om utveksling av forelesere og program. Vi avtalte et nytt møte 23.september når vi er tilbake i Jerusalem.
Kontaktinformasjon:
Munther Fahmi: booksellerofjerusalem@gmail.com
Tony Davis: antonydaviddd@gmail.com
Litteraturhuset i Jerusalem (siden under konsttruksjon):
The American Colony: http://www.americancolony.com/ (les spesielt den fantastiske historien om denne
institusjonen som har fungert som et møtested for alle kulturer og religioner siden 1881, også kalt Anna hus i boka med samme navn av Odd Karsten Tveit)
MUNTHER, TONY OG MARIE
UTENFOR BOKHANDELEN
VED THE AMERICAN COLONY
DAG 2. TORSDAG 13.09.12
Vi drar til Jiffna med taxi, til Khouriya Family Guest House. Vi blir møtt av ekteparet som driver stedet, Rawda og Issa. Vi drar rett til Pacekontoret (Palestinian Association of Cultural Exchange) i Al Bireh, til møte med Dr. Adel for oppdatert informasjon. Han kjører oss til restauranten Ziryab hvor vi spiser lunsj. Ziryabs eier er kunstneren Tayseer Barakat. Stedet fungerer som møtested spesielt for kunstnere og intellektuelle i Ramallah og har et utsøkt kjøkken. Tilbake til Jiffna, Issa og Rawda tar oss med til gamlebyen i Bir Zeit for å se mosaikken som vi lagde i fjor i workshop med de palestinske kunstnerne fra PACA (Palestinian Association of Contemporary Art). Paca er også inne i The International Academy of Art in
Palestine som den norske kunstneren Henrik Placht tok initiativ til. Det var fint å se at mosaikken ser ut til å fungere godt, og at vi i etterkant i samtale med de palestinske kunstnerne er enige om at farge på veggen rundt skal endres. Vi pauser i Jiffna før vi drar inn til Ramallah hvor vi møter kunstneren Tayseer Barakat, Dr. Adel og en venn av ham; Heiko Flottau, tidligere Midtøstenkorrespondent i Egypt og journalist i
Suddeutche Zeitung. En informativ og hyggelig kveld.
Diverse linker og kontaktinformasjon:
Dr Adel Yahya: yahya.pace@gmail.com
Pace: http://pace.ps/
Kunstakademiet: http://www.artacademy.ps/english/index.html
Byen Bir Zeit:
Gjestehuset i Jiffna: http://palestineguesthouse.com/2011/02/20/khouriya-family
MOSAIKKEN I GAMLEBYEN I BIR ZEIT, LAGET AV NORSKE OG PALESTINSKE KUNSTNERE 2011
DAG 3. FREDAG 14.09.12
Møte med Det Norske Representasjonskontoret i Al-Ram
Issa kjører oss mot Al-Ram. Vi ha avtalt et møte med Tale Kvalvaag som er en av de 22 som jobber der. Når vi kommer til chekcpointet Qalandiya møter vi på problemer. Vi får ikke tak i kontoret på telefon og finner ikke ut hvor de holder til. Til slutt kommer vi igjennom på telefon. Det viser seg at kontoret ligger på andre siden av muren. Dessverre var det en misforståelse i kommunikasjonen mellom oss og kontoret. Vi hadde ikke bil med riktige skilter (grønne bilskilt kan kun kjøre i A-områder (det palestinske selvstyringsområdet), gule skilter i A- B- (delte områder) og C-områder (Israelskstyrte områder)), så vi kom oss ikke gjennom checkpointet, vi hadde heller ikke med pass da vi tok som en selvfølge at kontoret lå på Ramallahsiden … Møtet kunne dessverre ikke gjennomføres, og resten av oppholdet fra vår side var fulltegnet. Vi får heller ikke noen henvendelse fra kontoret om eventuelt nytt møte, eller om at de kunne komme over på «riktig side». Vi går en tur langs muren, dokumenterer skrift og bilder som er skrevet på
den, vi kjenner på ubehaget denne separasjonsmuren lager. Qalandiya regnes som et av de verste checkpointene på hele Vestbredden. For oss som utlendinger har vi mulighet å forsere muren med mindre ubehageligheter, for palestinere handler det om å stå i timevis i kø og trakassering for å komme seg på jobb, møter og andre avtaler. Selv om vi ikke er her i politisk øyemed kan man ikke underslå det faktum at også i kunsten her i Palestina vil man merke en større politisk bevissthet enn andre steder. Vi drar tilbake til Ramallah med uforrettet sak. En kort lunsj og oppsummering før vi har møte med de palestinske PACA-kunstnerne som deltok i Bir Zeitprosjektet: Nabil Annani, Sleiman Mansour, Tayseer Barakat, vi informerte om opprettelsen av Palestinakomiteens kunstnerråd, og fikk mange gode innspill. De synes opprettelsen av
kunstnerrådet var et flott tiltak og ser frem mot flere samarbeidsprosjekter. Vi snakket også om det kommende Human Roots prosjektet som skal avholdes i Norge i 2013.
Diverse linker:
Det norske representasjonskontoret i Al-Ram: http://www.norway.org.ps/
Qalandiya Checpoint: http://electronicintifada.net/content/hell-earth-qalandiacheckpoint/9396
SEPARASJONSMUREN SOM SKILLER NABOLAGET AL-RAM VED QALANDIYA
MØTE MED PACA: TAYSEER BARAKAT, NABIL ANNANI, MARIE SKEIE OG SLEIMAN MANSOUR
Se noen av deres verk her. Se spesielt deres egne presentasjoner på videolinkene fra Alhoush,
Arab house of art & design:
Tayseer Barakat
Tyseer_Barakat/Tyseer_Barakat.html
Nabil Annani:
Sleiman Mansour:
http://aaron.resist.ca/cracked-and-shrinking-maps-an-interview-with-palestinian-artistsuleiman-
mansour
Neste møte er med Ashtar Theatre v/ Iman Aoun og Edward Muallem. Edward Muallem, som er daglig leder og skuespiller ved Ashtar, kommer til Ziryab og det blir overlapping med PACA-møtet, Iman sitter fast på chekpointet Qalandiya, hun er kjørende fra Jerusalem. Det er kaos på Qalandiya på grunn av demonstrasjoner og lange køer, men hun kommer etter en liten time. Iman Aoun er skuespiller på Ashtar og har også ansvaret for programmet. Overlappingen mellom PACA og Ashtar gjør ikke noe, kunstnere har alltid noe felles og Tayseer har hatt scenografi og kostymer til en av Ashtarteatrets tidligere forestillinger,
så praten går lett. Vi informerer igjen om Kunstnerrådet og blir møtt med begeistring. Vi snakker også om mulige samarbeidspartnere, norske teaterfestivaler og teatre. De har hatt samarbeid med Trondheim hvor Edward blant annet har hatt kurs. Både Iman og Edward er i innspurten for teaterstykket Richard III som skal ha to forestillinger i Ramallah neste uke. De kommer med mye informasjon om sitt arbeid på teatret og vi får en omvisning på teaterhuset før vi returnerer til Jiffna. Teateret er stort og romslig og ligger i Al Bireh. De er veldig interessert i samarbeid med norske teatergrupper og teaterfestivaler. Iman satt tidligere i styret i Ogarit forlag i Ramallah, men sitter nå i styret til PACA. Vi inviteres til å se Richard III på onsdag 19. Sept.
Diverse linker og kontaktinformasjon:
AshtarTheatre: www.ashtar-theatre.org
Mail til teatret: info@ashtar-theatre.org
Edward Muallem: edwardmuallem@yahoo.com
Se også: http://www.thegazamonologues.com/gaza-monologues.php?lan=english
IMAN, EWARD, MARIE OG KÄTHE
PÅ FORVÆRELSET PÅ ASHTAR TEATER
DAG 4. LØRDAG 15.09.12
Første møte med: Al-Kamandjati, musikkorganisasjon for klassisk musikk.
Vi treffes i deres lokaler som ligger i gamlebyen i Ramallah for et møte med daglig leder Celine Dagher.
Al-Kamandjati ble grunnlagt av Ramzi Abu Redwan. Mange vil kanskje huske bildet av den steinkastende gutten fra 1987, han ble et symbol verden over på den palestinske kampen og mange ville nok trodd at hans skjebne skulle ende i en israelsk fengselscelle eller verre. Men Ramzi gjorde noe helt annet. Han dannet musikkorganisasjonen Al-Kamandjati og er nå en av de beste klassiske fiolinister på Vestbredden. Organisasjonen har 30 ansatte. Deres idé er å nå barn, de underviser 500 barn, både jenter og gutter i 6 forskjellige flyktningleire i Ramallahområdet. De skaffer instrumenter til alle barna og de har også stipender til noen av de beste elevene så langt økonomien rekker. De underviser også i barneskoler for å gi barna et grunnlag i betydningen av kreativ utfoldelse. De har spesielt fokus på barn med lærevansker, ideen er å
komme inn på de ca 600 skolene i flyktningeleirene rundt Ramallah.
De organiserer konserter på sykehus, i barnehager og institusjoner. De avholder ca 300 konserter i året. Mange av elevene deres har kommet videre til høyskoler i Frankrike. I hovedsak er det klassisk musikk de holder på med. De deltok på Ultima Festivalen for 2 år siden, og har fått økonomisk tilskudd via en støttekonsert initiert av Åge Aleksandersen.
Diverse kontaktlinker:
Holder til i gamlebyen i Ramallah
Les mer om Ramzi her: http://soundstrings.wordpress.com/2011/05/04/ (bildet av eldre Ramzi er
hentet fra denne bloggen)
LOKALENE TIL AL-KAMANDJATI I GAMLEBYEN I RAMALLAH
RAMZI FØR
OG ETTER
Møte nr. 2 med Ayed Morrar
Ved en tilfeldighet fikk vi, gjennom vår husvert Issa, besøke den palestinske samfunnsorganisatoren Ayed Morrar som er med i filmen Budrus. Dette var et møte vi ikke kunne si nei til. Issa ordner kontakt og kjører oss til Morrars hjem i landsbyen Budrus. Filmen fikk stor internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet, blant annet ble han invitert til BIFF (Bergen internasjonale filmfestival) hvor han mottok en pris for sin innsats. Prispengene brukte han til å danne en ny uavhengig organisasjon «Olive Revolution».
Før dette startet han i 2003 det fredelige opprøret i Budrus, hvor alle i landsbyen deltok i fredelige demonstrasjoner mot byggingen av muren, med resultat at muren ble flyttet. Denne aksjonen ledet videre til aksjoner i mange landsbyer langs muren hvor den mest kjente er Bil'in, litt lengre sør for Budrus.
Morrars visjoner er blant annet at motstanden mot okkupasjonen må komme fra bunnen av, og at det må involvere alle lag i befolkningen. Han vektlegger veldig at organisasjonen skal være uavhengig av de politiske partiene. Han informerer om at han tidligere var leder av Fatah, men har meldt seg ut av all offisiell politisk virksomhet. Han begrunner dette med sine visjoner om at de forenes i en enhetlig motstand. Han vektlegger også viktigheten av kvinners deltagelse. Som han sier: kvinner er og eier halve kraften i et samfunn. Morrar jobber også nå med et prosjekt hvor universitetsstudentene i området som skal hjelpe til i en slags skolefritidsordning, samt forskjønne uteområdene.
Om boikott: Morrar vektlegger viktigheten av at også palestinerne må boikotte varer fra bosettere og fra Israel. Vi ble veldig imponert over hans filosofi og kunstnerutvalget vil fremme Ayed Morrar til den norske Rafto-prisen.
Diverse linker:
Intervju med Ayed Morrar: http://www.justvision.org/portrait/96511/interview
AYED MORRAR I HAGEN VED HUSET SITT I BUDRUS
DAG 5. SØNDAG 16.09.12
Møte med kunstnere fra Ibdae, organisasjonen for visuell kunst. Og reise til Haifa.
Disse møtene blir kansellert da Käthe ikke kommer igjennom på sjekkpunktet Qalandiya. Käthe fikk ikke stempel i passet på Ben Gurion-flyplassen og dette skaper store problemer på dette sjekkpunktet. Åsa og Marie kommer seg greit igjennom, mens Käthe og Lene returnerer ut fra selve checkpointet. Vi avtaler å møtes i Jerusalem. Lene ringer representasjonskontoret i Al-Ram for råd. Vi får beskjed om at de ikke kan gjøre noe fra eller til men at vi må prøve igjen, det er opptil den enkelte israeler som sitter i luka på sjekkpunktet hvor vanskelige de vil være. Etter lange og mange frem og tilbake diskusjoner og diverse telefoner, slipper Käthe igjennom. Vi drar til The Educational Bookstore hvor vi planla å møte Åsa og Marie. Tiden er imidlertid gått fra oss og vi må avlyse turen til Haifa og organisasjonen Ibdea i Kfur Yasim. Vi får i alle fall kjøpt en del litteratur, filmer og cd-er på bokhandelen, for øvrig en veldig fin bokhandel. Her
treffer vi tilfeldigvis også på et annet medlem i Palestinakomiteen, Gudrun Bertinussen, som jobber for Norwegian Church Aid, vi forteller om Kunstnerrådet og hun skal videreformidle det i sine kretser. Vi returnerer til Ramallah hvor vi har en avtale med dr. Adel. Han har trykt Qrkode- klistremerker for oss i Jenin, pluss ekstra visittkort, deretter kjører han oss til Jiffna. Dr Adel er i det hele tatt ganske uvurderlige for oss på denne reisen, både når det gjelder kunnskap og transport, og ikke minst: alltid i godt humør med gode historier på lager. Vi skal spise middag med familien i Jiffna: Molochia, det er like godt som sist. Etter middag er det latter og snakk, konkurranse i sprettertbruk og speiding etter villsvin (Israelerne slipper ut villsvin i flere av de palestinske landsbyene nå. Dette fører til at de ødelegger og spiser opp avlinger, samt er farlige for mennesker, da de angriper uten varsel. I Jiffna har dette blant annet ført til at innbyggerne nå må gå minimum tre stykker i lag på kveldstid skulle de støte på villsvin).
Diverse linker:
Educational bookshop: www.EducationalBookshop.com Salah Eddin street nr 22 i Jerusalem
Link til tripadveisor Jiffna: http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g667136-d1588394-
Link til info om QR-koden: http://no.wikipedia.org/wiki/QR-kode
Dag 6. Mandag 17.09.12
Kl 0930: Besøk på atelieret til Tayseer Barakat
Vi får en omvisning i hans atelier, og får se de siste arbeidene han holder på med som skal på en utstilling i Qatar. Det var et meget inspirerende møte. Barakats atelier er i kjelleren i huset hans, 20 minutters gange fra sentrum av Ramallah. Utsikten er flott og Tayseer serverer te og selvplukkede druer fra hagen. Han viser oss verker produsert i ulike perioder av livet, samt forteller om ulike teknikker og materialer. Tayseer svipper oss til Kunstakademiet hvor Nabil Annani venter på oss.
TAYSEER, KÄTHE OG MARIE
Kl 11.30: Besøk på atelieret til Nabil Annani
Vi kjører vider til Nabil Annanis nye atelier, og får en tilsvarende omvisning der, igjen blir vi møtt med interesse og åpenhet. Annani kjører oss til neste møte. Han har nettopp flyttet inn her og det er ennå håndverkere nede i atelieret hans.
FRA NABILS
ATELIER
OG GALLERI
Kl 12.30: Populart Art Center, ved Direktør Iman Hammouri
Senteret startet opp for 25 år siden før den første intifadaen. Kontoret har 9 ansatte og mange frivillige medarbeidere. Formålet deres er å styrke palestinsk identitet og bli kjent med sin egen kultur, særlig gjennom folkedans og folkemusikk, samt ballett og andre forskjellige former for dans. De har mange programmer for barn og ungdom i flere byer på Vestbredden. Igjen vektlegges det at jenter er like mye med som gutter, dette fordi guttene har flere tilbud i forhold til sportsaktiviteter. På 90-tallet startet de med undervisning i flyktningeleirene, og i 1993 startet de opp med internasjonalt arbeid. De avholder en festival årlig, hvilket er den største festivalen i Palestina: Palestinian international festival for music and dance. De arrangerer også flere kulturevenementer i flere ulike byer. Under alle arrangementer brukes frivillige, som gjennom dette lærer praktisk arbeid. 260 barn fra 6-16 år undervises i folkedans i deres lokaler, planen er nå å utvide kapasiteten for å få med flere barn. En stor del av arbeidet går i tillegg ut på å samle inn folkemusikk, til nå har de samlet inn ca 250 timer tradisjonell sang, arkivet består så langt av 375 cd-er med lydopptak.
Diverse linker og kontaktinformasjon:
Senteret ligger like ved PACE-kontoret i Al Bireh.
Iman Hammori: iman@popularartcentre.org
Popular Art Centre: www.popularartcentre.com
Les mer om festivalen her:
l_for_Dance_and_Music (bildet under er hentet fra deres nettside)
Møte 4. Al Quds Universitet ved Mahmoud Qabaha
Vi møter Mahmoud Qabaha på Popular Art Centre, Iman er tolk. Han forteller kort om universitetet som har flere forskjellige avdelinger med fokus på billedkunst, design, grafikk, og interiør med mer. De samarbeider med kunstnere fra Tyskland og fra Frankrike som holder workshops, i tillegg har de utveksling av studenter. Vi avtaler et nytt møte med ham 24.september når vi returnerer til Jerusalem. Da vil han gi oss omvisning på kunstfag og i tillegg gi oss ytterligere informasjon.
Møte 5 og 6. Nawa Institute og House of Arab Art & Design
Etter lunsj møtte vi en ny kontakt gjennom Tayseer Barakat: Musiker Nader Jalal har blant annet stått for innsamling av tradisjonell palestinsk musikk og er leder på Nawa-instituttet. Vi avtaler nytt møte med ham 19.september. Samme ettermiddag møter vi også Rashid Abdelhamid, arkitekt og kunstnerisk direktør i House of Arab Art & Design, det ble en berikende og inspirerende samtale med disse to. Begge møtene
kom tilfeldig i stand, gjennom andre venner og kjente. Og med flotte resultater. På vei hjem i 23-tiden, møter vi på et mobilt israelsk militært sjekkpunkt (flying checkpoint) utenfor bosettingen Bit El som ligger bare 200 meter fra flyktningeleiren Jelazone i Jiffna. Vi kjenner på ubehaget, det er mørkt og vi er ganske uforberedt. Vi slipper heldigvis igjennom uten problemer.
Diverse linker:
Alhoush, House of Arab Art & and Design: www.alhoush.com
Rashid Abdelhamid: rashid@alhoush.com
Nawa Institute og Al Quds universitet: se informasjon senere i rapporten
BILDET ER KOPIERT FRA ALHOUSH VELDIG INFORMATIVE NETTSIDER HVOR MAN KAN
GÅ INN PÅ ENKELTKUNSTNERE OG KJØPE OG SE PÅ DERES VERK
Dag 7. Tirsdag 18.09.12
Møte 1. Det Danske Hus
Vi blir møtt av Karen Nordemann. Hun gir oss en kort innføring i husets historie. Det Danske Hus åpnet i 2010. Hovedformålet til DHIP er å skape forbindelser, møtes på likefot og å styrke den palestinske kulturen. De holder workshops, har utveksling mellom danske og palestinske kunststudenter. De arbeider også med å få kvinnegrupper som jobber med tradisjonelt håndverk til å utvikle ny design og å utvikle markedsstrategier. De har årlige prosjekter, noen av de seneste er blant annet: - Et mobilt teleskop som de reiste rundt i flere byer med, med hensikt i å undervise barn i astronomi på en praktisk måte. - Et fotoprosjekt med flere forskjellige temaer: «Caos» og «Magic of The Night» Dette gikk ut på at hvem som helst kunne delta, de skulle i løpet av en gitt tid: 6 eller12 timer fotografere der de var - relatert til tema. De har i tillegg hatt en dansk grafittikunstner som har arbeidet med fire lokale kunstnere i Ramallah og Hebron og andre byer.
Det danske hus har også overnattingsmuligheter, en leilighet og flere rom til rimelige priser hvor kunstnere og andre kan bo. Huset anbefales, det er like i sentrum og med en flott utsikt og gode arbeidslokaler. Dette er et hus som inspirerer kunstnerutvalget. Hva med et norsk hus i Palestina?
Diverse kontaktinformasjon:
Det danske hus: www.dhip.ps
Koordinator Karen Nordemann: kn@dhip.ps
KAREN NORDEMANN VISER OSS DET DANSKE HUS
Møte nr. 2: Tamer Institute for Community Education
Vi møter daglig leder Renad Qubbaj i gamlebyen i Ramallah hvor Tamer har kontor- og undervisningslokaler. Tamer er i hovedsak et forlag for barnebøker og formidler i tillegg litteratur til skoler og bibliotek på Vestbredden og Gaza. De oversetter også bøker fra andre land. De har hittil gitt ut 200 titler siden oppstarten i 1989. De distribuerer til 1700 skoler og 140 bibliotek. De ble i 2009 tildelt Astrid Lindgrens minnepris for sitt arbeid. Det er over 30 000 barn som deltar i Tamers aktiviteter. De har også produsert ca 50 bøker som har blitt tatt inn i skolepensum. De har også et muntlig litterært prosjekt; «The small continent» som stimulerer til aktivitet blant de som har lese- og skrivevansker. De har i tillegg startet et prosjekt: My First Book, hvor barn skriver en historie som de sender inn, de beste historiene blir plukket ut og utgis i en bok. Salha, fra Wadi Abu Hindi, en ung beduinjente på14 år, vant nylig Hans Christian Andersen – Fairytale Bay prize for 2012. Salha bor og studerer i Wadi Abu Hindi, som er en del av Arab
Jahalin Bedouin community i det Israelsk-kontrollerte C-området av Vestbredden. Tamer er arrangør av The National Reading Week in Palestine (fra og med 1996). Lokalene til Tamer er luftige og praktiske. De har et rom utstyrt med bøker og spill for barn, dette brukes i hovedsak av de lokale barna i bydelen. I andreetasjen er det et stort rom der ungdommer og yngre voksne driver tidsskrift fra (kommer ut 4 ganger i året), samt treffes for å diskutere litteratur. Tamer har også lesepass for ungene som låner bøker på biblioteket. Her kan
barna skrive inn bøkene de har lest, samt har egen kontaktinformasjon og bilde i passet. I et land hvor pass ikke er så enkelt å få, er dette stort skattet. Tamer har hatt samarbeid med ungdomshuset Tvibit i Tromsø, Norsk Barnebokinstitutt, Norad og Litteraturfestivalen på Lillehammer. Etter dette møtet reiser vi til Jiffna, henter all bagasje, og tar farvel med Rawda og Issa før vi skal på Bir Zeit universitetsmuseum og deretter videre til Nablus.
Diverse kontaktinformasjon:
Tamer: www.tamerinst.org
tamer@palnet.com
Daglig leder Renad Qubbaj: generaldirector@tamerinst.org
RENAD I UNGDOMSETASJEN
Møte 3. Bir Zeit Universitetsmuseum
Vi blir møtt av assistent Alaa Jadallah og får litt informasjon om kommende utstillinger. To av de andre vi skulle møte måtte avlyse pga. stort arbeidspress. Museet har stor aktivitet siden det ble stiftet i 2005 og flere prosjekter på gang. De har tre hovedprogram: Utstillingsprogram, Arkivprogram og et Undervisningsprogram. Akkurat nå er vi imellom utstillinger, men utstillinga Framed/Unframed, som noen av oss besøkte i fjor, er på turne i Nablus, dit vi er på tur. Alaa forteller om neste program som er en Booklunsj som de er veldig spente på. Flere av studentene jobber på museet som frivillige (alle studentene må ha 120 timer frivillig samfunnsarbeid for å kunne uteksamineres).
Vi reiser så til Nablus, og sjekker inn på Al Yasmeen hotell, vi har ikke vært lenge før vi får melding om at Maher Banijaber (som nylig ble tvangssendt fra Norge tilbake til Palestina) er på sykehus etter at han og flere av familiemedlemmene hans ble overfalt av israelske bosettere fra bosettingen Itamar, i hjemmet til familien i landsbyen Aqraba. Marie kjenner Maher fra tidligere fra Palestinerleiren i Oslo og vi møter ham da han blir skrevet ut fra sykehuset, det er et sterkt møte og Maher og broren er slitne og fortvilte, det er smertefullt å stå der og være fra Norge akkurat da! Vi kan i alle fall vise at vi møter han i solidaritet og fortelle om dette hjemme. Lene sender artikkel til Klassekampen (artikkel på trykk 19.september 2012). På kvelden høres et
kraftig smell og det blir en ubehagelig avslutning på dagen.
Diverse kontaktinformasjon:
Bir Zeit universitetsmuseum: http://www.birzeit.edu/
Alaa Jadallah: ajadallah@birzeit.edu
Les om Maher her: http://www.palestinerleir.no/2012/09/18/tvangsreturnert-fra-norge-overfaltav-
bosettere-en-maned-etter-hjemkomst/
ALAA, MARIE, KÄTHE OG ÅSA PÅ BIR ZEIT UNIVERSITETSMUSEUM
Dag 8. Onsdag 19.09.12
Møte 1. Fine School of Arts på An-Nadja National University i Nablus
Vi blir møtt av universitetslærer Ahmed Haj Hamad, samt Rawan Bishrawi og Leena Harb. Ahmed forteller om universitets historie og tar oss med på en guidet tur gjennom falkultetet. School of Fine Arts ble opprettet i 2005 og har nå 600 studenter (til sammen er det 22 000 studenter fordelt på den nye og den gamle universitetscampusen) fordelt på 5 ulike fag: Interiør, grafikk, keramikk, maling/billedkunst og musikk. Det er 35 lærer på fakultetet.
Vi starter med introduksjonsvideoen til fakultetet, en cirka 7 minutters lang presentasjon av de 5 retningene. Allerede her ser vi at studentene er i fokus og er med på å utvikle sitt eget universitet. Universitet preges av at studenter og lærere har gjensidig respekt for hverandre og alle fire etasjene er utsmykket med elevenes verk, til og med på rektor Hasan Nirats kontor. Vi er imponerte over de nye og store fasilitetene, hver retning har en etasje og store verksteder/studioer. Utstyret er påkostet og lokalene er lyse og med gode avtrekk og airconditioning. Klassene er på maks 17 personer hvilket gir lærerne god tid til hver enkelt student.
I musikkavdelinga er det også egne studio for elever slik at de kan få undervisning i sitt instrument én og én.
Uterommet/Campusen til universitet er stort og med en flott utsikt over Nablusområdet. Ute er
det også et stort amfi hvor eksamineringsfester, konserter og teater holdes. Ahmed Haj Hamad er en utmerket guide og forteller og vi ser at han nyter stor respekt fra sine elever og fra de andre ansatte. Hvor enn vi går hilser han og slår av en prat. Møtet vårt som skulle ta en time, tar tre timer, vel verdt alle minuttene ekstra. Bonus i omvisningen er at vi også får omvisning i det store biblioteket som delvis er utformet lik
biblioteket i Alexandria, teatersalen som rommer 1000 publikummere, samt mediainstituttet hvor
det daglig sendes både radio- og tv-overføringer. Bonus nummer to er at vi får sett utstillinga Framed/unframed som er et samarbeidsprosjekt mellom flere kunstnerorganisasjoner og kunstnere på Vestbredden (den vi så I Bir Zeit I fjor). Bonus nummer tre er at vi inviteres til omvisning og utstilling på den gamle campusen dagen etter. Rektor Hasan Nirat utdyper viktigheten av å ha workshoper og inviterer spesielt norske kunstnere til et bredt samarbeid, både når det gjelder deltakelse i workshops og som lærere på universitetet. Nablus er vennskapsby med Stavanger og har samarbeid med dem om flere kunstprosjekter. Ahmed Haj Hamad avslutter med å si at alle er velkommen til universitet: «vår
hand er utstrakt for alle» sier han og rekker ut hånda.
Etter lunsj deler vi oss i 2 grupper. Lene og Marie drar til Ramallah, for å møte Nawa Institute og Nader Jalal, og for å se forestillingen «Richard III» med Asthar Theatre Company. De ligger over i Ramallah da det er for sent å komme tilbake til Nablus.
Åsa og Käthe blir igjen i Nablus, pga det manglende stempelet i Käthes pass.
Diverse kontaktinformasjon:
Hjemmeside: http://ffa.najah.edu/
Epost rektor Hasan Nirat: 157@yahoo.com
Epost Ahmed Haj Hamad: hajartist@yahoo.co.uk
FOAJEEN PÅ FAKULTET VÅR MANN AHMED HAJ HAMAD
MED DELER AV FRAMED/UNFRAMED FORAN ET AV ELEVARBEIDENE
NOEN AV ELEVARBEIDENE SOM VAR PLASSERT UTE I GANGENE I ETASJENE
CAMPUSEN MED AMFI OG UTSIKT OVER OMRÅDET
Møte 2. Project Hope, Nablus
Åsa og Käthe drar til Project Hope. De blir møtt av AbdulHakim Sabbah, han viser dem til det Franske Kulturinstituttet og viser en utstilling av Sohail Salem. Han har bodd en periode i Paris og har lagt noen av bildene i Frankrike og noen i Gaza. De går videre opp til Project Hope sine lokaler og blir vist to Grafic Novels initiert av Project Hope. Den siste utgitt i 2012, den er redigert av Ahmad Haj Hamed, professoren fra universitetets kunstfakultet. De holder på med undervisning i språk, engelsk og fransk, teater og musikk. Palestinakomiteen i Norge har hatt tett samarbeid med Project Hope i mange år. Møtet ble noe amputert grunnet mange telefoner fra franskmenn i området, som ventet bråk på grunn av nok en publisering av Mohammedtegninger i en fransk avis.Kvelden blir for Käthe og Åsa noe anstrengt da det var mye smell og bråk, uklart om det er skyting eller hva det er.
Diverse kontaktinformasjon:
Project Hope: http://projecthope.ps/nablus/
Møte 3. Nawa Institute. Ramallah
Lene og Marie reiser til Ramallah for et møte på Nawa Institute, The Palisitinian Institute for Cultural Development. De jobber spesielt med å fremme eldre musikktradisjoner. De har møte med daglig leder Nader Jalal, samt flere av Nawas medarbeidere som er situert i Al-Bireh i Ramallah. Nader forteller oss spesielt om prosjektetet med å samle inn musikk fra ulike kilder som er i ferd med å dø ut. De holder konserter, fungerer som et lite musikkonservatori og har også åpne dager hvor de inviterer «mannen i gata» inn for å synge og spille musikk, alt dette for å øke bevisstheten og gleden om musikk. Nawa vil gjerne ha samarbeid med norske musikere. Marie og Lene rekker dessverre ikke teaterforestillingen på Ashtar teater og møter Tayseer Barakat for et siste møte istedenfor.
Diverse kontaktinformasjon:
Hjemmeside: www.nawainstitute.org
Epost: info@nawainstitute.org
GRAPHIC NOVEL FRA PROJECT HOPE
Dag 9. Torsdag 20.09.12
Vi får vite at all smellene i går kveld var et heftig fyrverkeri da Barcelona hadde vunnet en fotballkamp i går kveld! (ulikt smellet kvelden i forveien).
Universitetet i Nablus, gamle campus
Åsa og Käthe er invitert til åpningen av elevutstilling samt åpning av de nyoppussede lokalene, der universitetet holdt til før. Her skal det bli hotell, butikker, restaurant og møtelokaler. De møter Ahmad Haj Hamed og Leena Harb, samt rektor Hasan Nirat oppe på den nye campusen og drar bort til de gamle lokalene, det ser veldig flott ut og Ahmad viser dem rundt i de forskjellige rommene og til de forskjellige bodene som nå huser mange forskjellige aktiviteter og foreninger. De blir presentert for ordføreren og et par andre celebriteter, før talene begynner. De møter også Hebronturguiden Hijazi Eid, som gjerne vil ta oss med til ørkenen for å besøke en beduinfamilie når vi kommer til Hebron dagen etter.
I mellomtiden reiser Lene og Marie tilbake til Nablus og vi møtes på hotellet før vi drar opp til Samaritanerlandsbyen, Gerzim. Her møter vi presten Husney W. Cohen, som har stiftet og driver
Samaritanermuseet. Han forteller om sin historie og om historien til samaritanerne, samt om sin nye bok han akkurat har gitt ut. Vi forteller om Kunstnerrådet og han inviterer kunstnere til å sende sine verk som han kan stille ut på museet. Vi drar derfra og ned i den gamle souken for å finne Hebrons berømte kakedelikatesse kanafa. Ingen kan reise hit uten å ha vært der. Stedet ligger midt i souken, Al Aqsa, og vi finner det, kveldens nytelse, så går vi forbi barbereren som er like ved, og ender med å gå inn for å snakke litt med ham, den søteste barberer vi har møtt! Barberelokalet ser ut som et lite museum i seg selv og denne 3.generasjons barbereren ønsker oss velkommen tilbake når vi går.
Diverse linker:
Mail: samaritans-mu@hotmail.com
Samaritan Museum: www.samaritans-mu.com
PREST OG MUSEUMSEIER HUSNEY W.COHEN UNIVERSITETETS GAMLECAMPUS
DAG 10. FREDAG 21.09.12
Så ble det plutselig klokka stillet til vintertid her nede, vi kommer til frokost og det er ikke mat å få, da klokken er stilt tilbake en time, så vi er rett og slett for tidlig ute. Det er mye flyaktivitet og plutselig hører vi et skikkelig drønn, vi skvetter litt, og lurer på hva det er, Åsa spør i resepsjonen, de sier det var et fly som brøt lydmuren. Innbyggerne på Vestbredden vet å skille mellom ulike lyder som granater, bomber, fyrverkeri, skuddsalver og bryting av lydmur. Vi går ut for å handle, men det er få steder som er åpne, det er fredagsbønn. Vi hilser på barbereren, tar en kaffe og en narghile (vannpipe) mens vi venter på mannen i bokhandelen hvor Marie har glemt kameraet. Vi spiser lunsj før vi kjører til Ramallah, hvor vi møter Dr. Adel som skal kjøre oss til Hebron. Vi ankommer Hebron og Hebron Hotel ved 5-tiden på ettermiddagen.
Maher Shaheen (mosaikkunstneren vi møtte i fjor på workshopen) møter oss og vi gjør avtale for
dagen etter. Hijazi Eid kommer for å kjøre oss ut i ørkenen og for et besøk hos en beduinfamilie. Vi får en
fantastisk tur ut i ørkenen i Rashaydaområdet. Hijazi er et oppkomme av historier og faktaopplysninger og vi koser oss med hans lødige fortellerevne. Vi møter familien Rashayda og får te, mat og kaffe. De er fantastiske mennesker og vi snakker løst og fast på engelsk, arabisk og fingerspråk. Lille Tahani danser for oss før vi må kjøre tilbake til Hebron. Men bonus er at vi også får oss en liten fottur ut i ørkenen under en fantastisk måne- og stjernehimmel. På det høyeste punktet ser vi helt til Jordan, Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Betlehem.
Diverse linker:
Hebron guide Hidjazi Edi: http://hijazih.wordpress.com/
Hebron hotell: hebron_hotel@hotmail.com
DAG 11. LØRDAG 22.09.12
Hirbawi Textile, Hebron
Maher møter oss på hotellet og vi drar til Hirbawi Textile, det siste veveriet i Hebron, de produserer «kufiya» eller Palestinaskjerf (Hatta) som vi kaller det. Fabrikken har eksistert siden 1961, den var stengt en periode, men åpnet igjen for ca 5-6 år siden. Fabrikken har rundt ti ansatte, et veveri og en systue hvor skjerfene klippes og pakkes. Kvaliteten og utvalget av skjerf i ulike mønster og farger er svært bra. De produserer ca 200 skjerf pr dag. Vi treffer grunnleggeren Yassir Harbawi, han starte i sin tid som konfeksjonsselger, men bestemte seg så for å starte sin egen fabrikk. Nå er det sønnen som driver fabrikken, men gamlefar Yassir er innom hver dag. Et av problemene til denne bedriften er at de ikke har promoteringsmidler, verken når det gjelder økonomi eller kunnskap om hvordan man kan nå ut til massene. Desto viktigere blir det at vi gjør
oppmerksom på deres virksomhet og at man videreformidler at dette er det eneste veveriet i Palestina som lager originale Palestinaskjerf, Made in Palestine, ikke i Kina – eller Israel.
Diverse kontaktinformasjon:
Mail: kufiya-hirbawi@hotmail.com
Nettside: www.kufiyahirbawi.com
PÅ KONTORET/BUTIKKEN I HIRBAWIFABRIKKEN.
FRA VENSTRE: SØNNEN SOM DRIVER FABRIKKEN NÅ,
ÅSA HELLE, KÄTHE ØIEN,
YASSIR SOM GRUNNLA BEDRIFTEN I 1961,
MARIE SKEIE OG LENE E. WESTERÅS
FRA HIRBAWIFABRIKKEN I HEBRON
Vi spaserer nedover mot gamlebyen og souken, på veien går vi innom Hebron Glass & Ceramics Factory, vi får en omvisning og demonstrasjon av prosessen med å lage fat og platter. Daglig leder Mohammad Al Natsheh forteller også om historien til bedriften. Fabrikken har vært i familiens eie i over 300 år og det er samme familie som har glassblåseriet. De har bygd brenneovnen selv og er blitt en institusjon i Hebron. Det er nå brødrene som driver både glassblåseriet og keramikkfabrikken. De har et flott utsalg hvor de også eksporterer varer til ulike land.
Diverse kontaktinformasjon:
Adresse glassblåseriet: City Entrance, Ras Al-Jora Street, Hebron
hebronglass@yahoo.com
Keramikkfabrikken i gamlebyen: Muhammed Al Natscheh: mobil: +972-59-9838370
Childrens Happiness Center, Hebron
Etter å ha sett ødeleggelsene og konfliktområdene i souken i Hebron, observert hvordan bosettere går med maskingevær i gatene, samt fått se selve souk-området hvor israelske bosetter har okkupert toppen på husene og kaster stein ned mot palestinske kjøpmenn, er det godt å komme til: The Childrens Happiness Center! Vi blir møtt av direktør Mahmoud Abu Sbaih og vi møter entusiastiske elever som er på vei til å delta og åpne sin utstilling. De viser frem flotte arbeider de har laget. De har avdelinger for både små og store barn, og mødrene er også delaktige.
I kjellerlokalene står en forholdsvis nyinnredet «Dreamfactory» hvor de skal ha kurs i film, video og databehandling av bilder. Her kan også barna komme med nye ideer og få hjelp til å utvikle det. Det er også en teatersal som rommer 400 seter hvor de viser film og har forestillinger. Det er 1500 barn innom senteret per måned, et imponerende og flott tiltak. Det er gratis for barna å delta i alle aktivitetene her.
Kontaktinformasjon:
Direktør Mahmoud Abu Sbaih: mahmoudsbaih@yahoo.com
MAHMOUD VISER OSS DRØMMEFABRIKKEN
HVOR BARN KAN FÅ HJELP TIL Å UTVIKLE SINE EGNE IDEER
Woman in Hebron, Jaffa co-oparatives
Vi går ned til Souken for å møte en representant for co-operativet, Laila, hun tar oss med til deres nye senter i Idhna. Laila er søsteren til stifteren av senteret; Nawal Slemiah. Vi får en omvisning og beretning om senterets start og utvikling. Det er tilknyttet 140 kvinner fra 6 landsbyer i prosjektet, flere av dem møtes her i Idhna daglig for å arbeide og å samarbeide. De har en butikk i souken i Hebron og selve produksjonsstedet i Idhna. Laila sier de hele tiden er på utkikk etter nye ideer, nye mønster og nye produkter. De vil også gjerne ha innspill til workshops og samarbeid med andre håndverkere. Vi får servert deilig mat, kyllingretten Maqlobe eller Upside- down som det også kalles. Vi kjøper med oss vakre broderier og patchwork før vi blir kjørt tilbake til Hebron.
Kontaktinformasjon:
Daglig leder Nawal Slemiah: nawal@womeninhebron.com
Dag 12. Søndag 23.09.12
Vi reiser til Jerusalem, vi blir møtt i resepsjonen på hotellet i Hebron av en av de ansatte som spør om reiseplan, han ordner direkte bil for oss til Jerusalem, så slipper vi ett av sjekkpunktene. Marie tar en annen rute, hun reiser innom landsbyene Ramla og Lod. Vi har et oppsummeringsmøte før vi renskriver rapporter og dagbøker. Nytt møte med Munther Fahmi og Tony Davis. Vi drar opp på The American Colony, for et nytt møte med Munther og Davis, for å summere opp og forberede videre arbeid med ideer som kom på bordet under første møte.
Dag 13. Mandag 24.09.12
Al Quds University, Abu Dis, Jerusalem
Marie, Åsa og Käthe har møteavtale med universitetet kl.10.00. Etter mye frem og tilbake, viser det seg at vi må igjennom et sjekkpunkt like stort som Qalandiya, og vi må avlyse møtet på grunn av Käthes problem med pass uten stempel, vi får omsider kontakt (også vanskelig å ringe) og må beklage at vi er forhindret. Dette besøket prioriteres kontakt og besøk ved neste reise. Ogarit forlag og poeten Faiha Abdulhadi, Ramallah. Lene tar buss til Ramallah for å møte den palestinske poeten Faiha Abdulhadi, samt direktøren
for forlaget Ogarit som har tilholdssted i Al Bireh, like utenfor Ramallah. Lene møter Faiha som har vært i Norge på festivaler flere ganger. Faiha er professor og skriver også artikler for avisen med spesielt perspektiv på kvinners situasjon, men også generelt om forholdene på Vestbredden. Hun har også vært oversatt med artikler og enkeltdikt, blant annet i boka Med håpet som våpen. Lene møter også direktøren for Ogarit forlag, Walid Abu Bakr. Ogarit har hatt et over ti års langt samarbeid med Norge, men nå har Norge dessverre trukket ut sin støtte og forlaget sliter økonomisk, men står på. De gir ut alt fra barnebøker til poesi til faktabøker og har også god kompetanse når det gjelder oversetting av bøker. Walid vet også å sette pris på at vi har fått ny kulturminister i Norge (bare tre dager etter at skiftet har skjedd). Lenes reise tilbake fra Ramallah preges av transportstreik i Ramallah, samt et opptrinn på Qalandiya sjekkpunkt hvor israelske soldater gjør seg klar til å skyte tåregasspatroner mot barn som har ropt mot dem. Tilbake i Jerusalem har Lene et nytt møte med Tony Davis på kvelden når hun er tilbake, da spesielt om et utvekslingsprogram for skrivende kvinner. Marie, Käthe og Åsa ordner med forsendelse av kataloger og bøker hjem, her får de en munter oppdagelse da de ikke forstår at de har havnet inn på det lokale (israelske) arbeidskontoret i Vest Jerusalem i stedet for postkontoret, de kommer seg ut av kontoret og finner posten like ved. Kunstnerutvalget har siste middag sammen og pakking av kofferter, Marie skal reise kl. 03.00 på
natten.
Diverse kontaktinformasjon:
Ogarit forlag: http://www.ogarit.ps/
Direktør Walid Abu Bakr: walidabubakr@gmail.com
Faiha Abdulhadi: http://www.faihaab.com/
FAIHA OG WALID
AVREISE: DAG 14. TIRSDAG 25.09.12
Vi forlater hotellet kl.08.00. Dr. Adel har ordnet med sjåfør for oss. Vi stoppes på sjekkpunkt like før flyplassen, alle må ut med kofferter og inn én og én til sjekk av bagasje og håndvesker, pass og mobiler må leveres. Vi ankommer flyplassen, så er det samme prosedyre igjen, all bagasje gjennomgås og de underligste spørsmål skal besvares, før vi blir fulgt til skranken for innsjekking av bagasje. Nye runder med håndbagasjesjekk, Lene utsettes spesielt da hun har stempel fra Libanon og må gjennom ekstra sjekk. Omsider kommer vi oss om bord på flyet og nærmer oss mere normale tilstander i Frankfurt og på Gardermoen. Vi sier oss meget fornøyd med reisen og alle møtene vi har klart å overholde, de som ble
kansellert var på grunn av det Israelske treneringssystemet. Reisen er i helhet finansiert av de reisende.
Vi håper rapporten vil være et første steg mot et bredere samarbeid. Kunstnerutvalget følger opp
reisen med møter og planer fremover.
AHMED, FRA UNIVERSITET I NABLUS: HOLDING HANDS FOR ART IN PALESTINE!
